Det holder det sa Gundersen, det klarer seg med det

Det holder det, sa Gundersen, det klarer seg med det.
No'n overfall om natta må'n alltid regne med.
Vi peller opp en to tre lik hver mårra, det er alt,
det pleier vi å regne som normalt.

Når er nok nok? Hva er innafor? Hva er utafor? I 20 år har 5029 jobbet med helhetlig helse. I det følgende skal vi belyse en av de absolutt viktigste og mest avgjørende kildene til psykisk, fysisk og relasjonell helse, nemlig beslutninger grenser og rammer.

Hjernen som helhet

Hvis vi begynner med kilden for grenseevnen, går vi først til hjernen. Det er et stort system og består av mange ulike deler som er aktive i grensetilgangen vår. Hovedsenter for beslutninger og grenser er det Limbiske systemet eller Limbus. En av de hjerneforskere vi på 5029 har egnet mye studietid på, er forskningen til den finske hjerneforskeren Rudolf Alarik Mattias (Matti) Bergström (1922 - 2014). Den norske hjerneforskeren Per Brodal kan ansees som en viderefører av samme akademiske fakkel som Matti bar. Bergström beskriver limbus som det energetiske møtet mellom ordensdelene (hjernebarken) og kaosgeneratoren (hjernestammen). I dette stormfulle senter av motsetningskrefter utvikles våre grenser, verdier og evne til å forhandle og fatte beslutninger.

Verdi-invaliditet

Hjerneforskningen omtaler limbus som det nevrofysiologiske «JEG-et». Bergström gjorde det tindrende klart at dersom vi ikke skaper et samfunn og læringsinstitusjoner som setter likeverd på kvalitetene fra bark (orden, logikk, kunnskap, detaljer og perfeksjon) og stamme (kaos, umiddelbarhet, spontanitet og entusiasme), vil vi legge tilrette for å utvikle generasjoner med VERDIINVALIDER. Altså individer som mangler evne til å «tenke sjæl». Uten skikkelig tilgang på egne verdier, blir vi fremmede overfor hva vi vil ivareta og verne, og hva som ikke angår oss. Vi blir grensesvake. I mangel på indre limbuskraft kan tiltrekningen til alternative systemer som «tenker for oss» bli aktuelt. Den menneskelige tilbøyelighet til hierarki, master og slave, har vært gjenstand for både «software» og «hardware» forskning og filosofering i århundrer. En enkel forståelse vi her på 5029 lever med, er at dersom vi kan få vår egen hjerne til å samarbeide, vil vi også kunne samarbeide med andre mennesker. Alle skal ikke gjøre alt. En videre forståelse av dette kan være at før vi anser hjernen som en helhet med likeverdige deler, der vi utøver økologi (hensyn til helhet), vil vi neppe evne å verne om verken en hel planet eller vår kollektive kulturarv.

Tilbake til hverdagen og den daglige verden. I det forrige kan det utledes at det er likeverdig viktig å brette klærne pent i skapet, som spontane dansetrinn når du hører musikken. En annen bevisstgjøring er at hjernebarken «flinkisen» fungerer godt i høyt tempo, mens stammen «rampen» og limbus «forstanden» er avhengig av lavere tempo i det indre for sunn funksjon. Ta denne enkle testen for å etablere at ulike typer informasjon, krever ulik tid for bearbeidelse.

Tempo og tilgang i ulike deler av hjernen

• BARK
  1. Tenk på fargen på barndomshjemmet ditt
  2. Hvor lang tid tok det fra du startet å tenke, før du fant svaret?
• LIMBUS
  1. Tenk på hvilken av alle farger du liker aller best på ditt drømmehus
  2. Hvor lang tid tok det fra du startet å tenke, før du fant svaret?
• STAMME
  1. Tenk på den drømmefargen du kom frem til, og oppdag hva akkurat denne fargen på drømmehuset ditt gjør med din tilstand. Hvilken stemning eller følelse får du av akkurat den fargen?
  2. Hvor lang tid tok det fra du startet å tenke før du fant svaret?

Hjernen bruker kortere tid på å hente konkret informasjon (bark) enn forhandling (limbus) og gjenkjenne tilstand (stamme).

«Du må lære deg å si stopp» og «Det er lov å si nei» er klassiske hverdagsråd. Som regel kan vi si at dersom det limbiske systemet er tatt til vare, vil disse oppfordringene bli uaktuelle ettersom personen allerede kan sette grenser og si nei. Og er det svakt vil oppfordring til grensesetting alltid være aktuell. Vår evne til sunne grenser og begrensning er en ren logisk og naturlig forlengelse av den limbiske styrken i hjernen. Å si til noen at de må lære seg å si mer stopp og nei uten ordentlig limbisk tilgang, er likt som å be en snekker om å spikre uten at han har hammer. Vi må først ivareta kilden til evnen, før vi kan forvente oss evnen.

Fin mix gir vakker blomst

Apelles- paletten er en fargepalett som består av gul, rød, svart og hvit. Det er en mye brukt palett av de gamle mestre og av vår egen samtidige mester Odd Nerdrum (som forøvrig ikke skal anklages for å mangle klar individualitet). Hvis vi hadde tatt bort rød og gul fra paletten til Nerdrum ville det ikke gått an å naturtro gjengi menneskehud uansett hvor kapabel Nerdrum er å svinge penselen. Miksen av de fire fargene skaper alle fargetonene i det ferdige verket. Nerdrum vil ikke starte å male før han har klemt ut alle fire fargene på paletten.

Skal vi sende unge voksne ut i samfunnet før de har fått det de nevrologiske krefter de trenger for å forstå egne verdier, fatte egne beslutninger og gjenkjenne egne grenser? Vi svarer vel «helst ikke» på denne retoriske undring. Det er dette samfunnsansvaret Bergstöm og Brodal etterlyser og som nå flere krefter blir stadig med bevisst og engasjert i. Vi må skole de unge i samsvar med den naturlige helhet de allerede er bærer av.

Høyt og Lavt

Hva er sunne rammer for limbisk omsorg? Hvordan kan vi leve slik at vi passer på alle delene av hjernen? Høyt tempo, ytre rask fysisk trening, gjøre- og logistikk fokus og perfeksjon stimulerer hjernebarken. Lavere tempo og gjenkjenning av hva vi setter dypere verdi på, undring og refleksjon samt gjenkjenning av tilstand og følelser stimulerer stamme og limbus. Så både for den fysiske kroppen og for hjernen er det sunt å ha både rask og langsom trening og miljø. Til deg som er glad i å «holde deg i form», finn dine favoritter både av rask trening som styrke, løping, skigåing og ballidrett etc. OG langsom trening som nevromotorikk, yoga, mindfullness, bevegelighetstrening etc. Ja takk, begge deler. Dessverre erfarer vi ofte at folk prøver en type rask eller langsom trening som ikke var helt «deres greie», og kutter det helt ut. Her anbefales det nitid med oppdagelse av hvilken måte/metode/aktivitet som du liker og som kjennes riktig ut for deg.

Balansekunst

Å reetablere et sunt balanseforhold mellom hjernebark og hjernestamme slik at de limbiske ressursene blomstrer, er en av 5029 sine hovedoppdrag. Heldigvis er det oftest ganske enkelt når riktig ting blir gjort godt og i riktig rekkefølge. Og vi er blitt effektive i våre analyser av hvordan DU som kunde hos oss, er energetisk organisert i hjernestrømningene. Når vi sammen forstår balansen og ubalansen i hjernen, er det enkelt å logisk forstå hvordan visse indre funksjoner blir overaktive og andre igjen blir for slumrende. Hvis vi vet at snekkeren mangler hammer er det ikke merkelig at ingen spiker er slått i veggen. Når vi forstår ubalansene, startes arbeid som består i ulike aktiteter både i behandling og med enkle hjemmetreninger, som utvikler akkurat det du trenger. For å vite hvordan jeg skal stemme gitaren må jeg første høre om strengen er for under eller over der den hører hjemme. Det første først!

5 (kontakt og trygghet)
0 (balanseanalyse)
2 (aktiv balansetrening)
9 (god balanse)

Sånn. Nå, er det nok.
Med Hilsen Gundersen;-)